Historien om Henrik Ibsen

Henrik Ibsen ble født i 1828, året som var i midten av den mest intense perioden med nasjonsbygging. Men hva mener vi egentlig med nasjonsbygging?
Kort sagt kan vi si at nasjonsbygging, er hvordan vårt kjære Norge ble formet med tanke på historie og språk. Historieforskere har forsket lenge om hvordan nasjonen ble bygd opp, og stadig kommer de frem til at de som bodde i Norge, hadde sin egen nasjonalitet der nasjon og historie var sammen ved samme side. Lenge var Norge i union med Danmark og dansken regjerte. Dansken ble senere fornorsket, til tross for motstandere av fornorskningen som ville beholde det danske språket. Henrik Ibsen var en av forfatterne som interesserte seg for den gamle historien vi kaller nasjonsbygging. Henrik Ibsen så historien som en faktor på at samfunnet var under utvikling til å bli til det bedre, og at historien skjedde i prosesser. Etter dette synspunktet skrev han sju dramastykker med historieinnhold, men bare fire verk ville han vedkjenne seg for. 


Et av Ibsens mest kjente verk, "Peer Gynt", kan godt kalles Norges store nasjonalepos. Skuespillet "Peer Gynt"  handler om jegeren og skrytepaven Peer som drømmer seg bort fra elendigheten hjemme på bondelandet i Gudbrandsdalen. Han tar en brud fra et bryllup og blir derfor stemplet "fredløs". Han reiser vekk fra landet etter hans mor dør og også hans kjære Solveig, som han har følelser for, og ender opp som forretningsmann på våpen- og slavehandel i Asia og Afrika. Han kroner seg selv til keiser Gyntiania, et nytt land, og 40 år senere reiser han tilbake til Norge. 

Skuespillet omfatter en stor del av nasjonalkulturen, som for eksempel gjennom egne opplevelser; folkelivet på bygda, folketroen på troll og andre sagnkarakterer."Peer Gynt" markerte et opprør med nasjonalromantikken, og igjennom teksten retter Ibsen blikket mot forholdet i samtida. Det norske i teksten blir lite spesifikt fortalt, selv om miljøet blir beskrevet som den norske natur. Det er det moderne samfunnet og hjemmene som vi finner kjent som norsk. 

Kilder; Bilde; google.no
 Grip Teksten side 128-136

Til min kjære lærerinne Anita

google.no

Idet jeg raaber: med Vindvet op!
mit sidste Blik faar din Gyldentop. 

fra Henrik Wergelands dikt "Til min Gyldenlak" som han skrev på dødsleiet  i 1845


Det å analysere diktet er en stor utfordring, med tanke på at dette diktet er skrevet på midten av 1800-tallet. Den eldre skrivemåten dette diktet er skrevet på, dansk, kommer fra at Danmark og Norge var slått sammen. 
Selve historien er interessant, men diktanalysen fant jeg heller mindre tilfredsstillende. 

Handlingen i diktet kan være så mangt, sett ut i fra hvordan man ser de forskjellige symbolene og hvordan man tolker det. Symboler som gylden-lakken og rosen, som vi finner i diktet. 
En direkte tolkning kan man se dette diktet som at Wergeland ønsker å ha en blomst på graven når han dør, men indirekte kan diktet tolkes som at han har en tro på noe godt etter døden. Wergeland skrev mye følelser, og dette diktet er ikke et unntak. 

Romantikken var kjent for å legge vekt på følelser, fantasi og det naturlige, siden Wergeland var en "følelses-person", passer derfor dette diktet og forfatteren under denne tidsperioden som fant sted på slutten av 1700-tallet. 

Diktet er veldig orginalt og versetakten er god, men på grunn av den gammeldagse måten og hvor vanskelig jeg synes det var å analysere dette diktet, gikk ikke dette på min toppliste blant dikt. Smaken er forskjellig, vet dere, men akkurat dette diktet gav meg en dårlig ettersmak. 


Grip Teksten



Johan Herman Wessel og "Det norske selskap"

Bilde tatt fra wikipedia

"Det norske selskab" var en herreklubb for norske studenter i København, som ble stiftet i 1772 av Ove Gjerløw Meyer. 
Disse studentene så på seg selv som kulturkonservative,  Holberg-dyrkere og klassisister. På møtene diskuterte de på høyt nivå, og hadde både taler og musikk mens de drakk punsj. Medlemmene var forfattere, diktere og filosofer og en av de store medlemmene var Johan Herman Wessel som var en av klubbens viktigste bidragsyter. 

Johan Herman Wessel.jpg

Johan Herman Wessel ble født 6.oktober. 1742 i Akershus og var kjent for å være en norsk dikter og forfatter.
 I 1761 reiste han fra latinskolen i Christiania til Universitetet i København for å studere. Han tok aldri eksamen, og senere levde som privatlærer, forfatter og oversetter av skuespill for teateret og humorbladet "Votre Serviteur otiosis".
Han skrev mange verk, som blant annet komedien "Kiærlighed uden Strømper" og diktet "Smeden og Bageren"

"Smeden og Bageren" er et dikt, nærmere en humoristisk fortelling, som handler om to bakere og en smed i en landsby. Smeden dreper en mann og blir deretter stilt for retten. Noen av borgere i landsbyen mener at smeden ikke kan bli straffet siden de bare har èn smed. Dommeren lar smeden gå, men lar heller straffen gå til den ene bakeren, isteden for smeden. Diktet ender med at bakeren blir hengt uskyldig og at smeden går fri. 

Komikken i diktet kan være vanskelig å forstå, men det hele spiller på uflaks og tilfeldigheter. Wessel ville få frem at moralen var at man alltid skulle være forberedt på døden, og dette vises godt i diktet. 

Bildet som kommer opp av datiden samfunnsapparat er ,etter min mening, at rettsvesenet er urettferdig overfor samfunnet. Diktet kritiserer rettsamfunnet og mangelen på fornuft, og gir et bilde av urettferdighet med tanke på dommen til smeden som gikk til bakeren. 

Det er fra dette diktet vi har uttrykket ; å rette baker for smed - som betyr at man straffer feil person for forbrytelsen. 


Kilder; Grip teksten og wikipedia





Den underjordiske reisen

Niels Klims underjordiske reise ble skrevet av Ludvig Baron Holberg, og var en såkalt utopisk roman som betyr at handlingen finner sted i ett land som ikke eksisterer. Romanen er opprinnelig skrevet på latin og ble utgitt i byen Leibzig i Tyskland, i 1741. Dette er den eneste romanen Holberg skrev og den ble regnet som en av Nordens første science-fiction bøker. 

For å si litt om forfatteren Ludvig Holberg, må vi tilbake til tiden da Danmark og Norge var slått sammen til ett land.


Ludvig Baron Holdberg ble født i Bergen i 1684 og her hadde han sin barndom. I 1704  tok han teologi embetseksamen ved Københans universitet, og ble utnevnt som professor i 1717. Under studeringen hadde han gjennomført mange lange reiser til flere europeiske land, deriblant England, Frankrike, Tyskland og Italia. Dette fikk han erfaring av og var med på å påvirke skuespill som han skrev for et nystartet teater i København. Hele 25 skuespill på tre år! Dessverre ble dette teateret lagt ned etter bare fem års drift. 
Komediene er de vi først og fremst forbinder med Holdberg, som har blant annet skrevet det kjent verket "Jeppe på Bjerget" For de som ikke har sett denne komedien, kan se litt av den i klippet nedenfor.

Jeppe på Bjerget - 10-minuttsklipp.
Tatt fra youtube.com

Tilbake til den underjordiske reisen, opprinnelig kalt Niels Klims underjordiske reise.
 Denne er, som sagt, regnet for å være en av Nordens første science-fiction bøker, og kom ut på latin i 1741 før den senere ble oversatt. 
Boken handler om Niels Klim, fra Bergen, som av ren nysgjerrighet krabber inn i en fjellhule før han så faller nedi et hull. Han lander på en underjordisk planet der de underligste vesenene er befolkningen i dette samfunnet under jorden. 

Da Holberg laget teksten var det sterk sensur og kritikken var vanskelig å uttrykke i datidens samfunn, men han klarte likevel å få kritikken inn i romanen. Dette gjorde han ved at mange av de underjordiske landene ble laget forkledde og var satiriske beskrivelser av europeiske samfunn, samt det dansk-norske samfunnet. Denne "gjemmingen" av kritikken ble likevel sett ganske sterkt på, og gjorde til at forfatteren lovet å aldri lage satirisk og humoristisk diktning.

"Ti som det stundom farlig er å være altfor vittig..."
sitat av Ludvig Holberg.


Kilder tekst; Grip teksten s. 87-91




Jeg har sansen for Familien Griffin.

 " Interesse er noe som defineres som en slags følelse der oppmerksomheten din blir dratt mot et objekt, en hendelse eller en prosess. "  , fra Wikipedia (http://no.wikipedia.org/wiki/Interesse)


En av de mange interessene jeg har, er TV-serier. Blant TV-serier ligger Family Guy på premiepallen for topp-fem listen min. Hvorfor jeg virkelig har falt for serien, har jeg egentlig ikke ord for. Serien er kjent for sin tørre humor, sine originale karakterer deriblant den kjente Stewie Griffin. 

 

Stewie Griffin er det ondskapsfulle geniet i familien som en dag håper på å bli verdens hersker. En ettårig gutt som har en IQ på over 120, som daglig prøver å finne ut hvordan han kan drepe sin mor. Hvorfor han gjør det, er egentlig ingen sikre på. 
Taleevnen hans er godt utviklet, men i serien er det kun hunden som forstår hva han sier. 

Kjente Stewie-sitater;
- What's this? Blueberries? Oh, oh my G...oh, that's better than sex!

- Hello, mother. I come bearing a gift. I'll give you a hint. It's in my diaper and it's not a toaster.

- Damn you, vile woman! You've impeded my work since the day I escaped from your wretched womb.

Siden serien Family Guy er opprinnelig fra USA, så er sitatene på engelsk. 




 Peter Griffin, familiens far og forsørger som stadig har rare påfunn. I en episode, "There is something about Paulie", blander Peter seg inn i mafiaen og i en annen episode, "Bird is the word" , slåss Peter med en stor kylling. Med andre ord, Peter har sine dager. 

Kjente Peter-sitater;

- I've got an idea - an idea so smart that my head would explode if I even began to know what I'm talking about.

- Chris, everything I say is a lie. Except that. And that. And that. And that. And that. And that. And that. And that.

- Now kids daddy only drank so that the Statue of Liberty would take her clothes off.

Now I may be an idiot, but there is one thing I am not, sir, and that, sir, is an idiot.




 
 Lois Griffin, den i familien som faktisk har fornuftig tankegang. Hun er en typisk kjærlig og omsorgsfull mor, som tar godt vare på alt og alle. Hun kommer fra en rik familie, Pewterschmidt, som i alle år har mislikt Peter og prøver å få Lois til å skille seg fra mannen Peter. Familien Pewterschmidt hadde heller foretrukket at hun giftet seg med naboens sjimpanse, enn Peter.

Kjent Lois - sitat

Lois Griffin: Oh, look, Meg, it's your little baby booties. Oh, and your little bronze hat. And your tail.
Meg Griffin: My what?
Lois Griffin: Nothing.






Til slutt har vi søsknene Meg og Chris Griffin og hunden Brian.



Chris, en noe unormal og dum gutt. Han er den eldste gutten i familien, og er en typisk femtenåring. Jenter, filmer og skole er stort sett interessene hans. Selvtilliten hans er lav, spesielt når det er snakk om vekt. Når det kommer til hvor unormal han er, så er det mest på grunn av hvor dum han er. I episoden, "E. Peterbus Unum", har Chris og Meg hjemmeskole der Lois er læreren. Chris skriver lapp til Meg der det står ; "I think Mrs. Griffin is hot!". 

Meg/Megan Griffin er den eneste jenta i kullet på tre. En typisk tenåringsjente med dårlig selvtillit og daglig irriterer seg over hvordan hun ser ut og hvorfor hun ikke blir godtatt. I omtrent hver episode blir hun mobbet for sin kroppsbygning, klesstil eller briller. 

Brian er hunden kan snakke. Klassisk musikk og gode bøker er blant hans interesser og er godt kjent for sin sans for alkohol og martinis. Han er også den eneste som forstår Stewie. 





Til slutt vil jeg legge inn et morsomt innslag av Peter - Bird is the Word






Jeg har brukt mest av mine egne kunnskaper om serien og dens karakterer, men har også sett litt på wikipedia.

Spesifikke kilder;

"Herre Gud, ditt dyre navn og ære"


"Herre Gud, ditt dyre navn og ære" er en salme de aller fleste har hørt. Om alle kan sangen, kan diskuteres. Selv husker jeg bare de første linjene før jeg må gi tapt i kampen om å synge hele sangen ordrett. Jeg kan da ikke kunne alt. 

Denne salmen ble skrevet av Petter Dass ,i 1698, og den er den mest brukte salmen innen kirkesamfunnet. Salmen ble skrevet i barokken, en periode som stort sett handler om europeisk kunst og dets utvikling. Etter renessansens periode med stabilitet og beherskelse av samfunnsystem, kom barokken. I barokken kom flere virkemidler innen kunst, blant annet sterke og dramatiske effekter som skulle uttrykke følelser og religion på et helt annet nivå. Skyggeleggingen i kunsten ble mer vanlig og kontrasten gjorde at kunstverket kunne se enda dypere ut og mer virkelig. Kunsten hadde med andre ord et stort utspring i barokken. 

Salmen inneholder 16 vers og har en viss takt i seg. Ikke bare rimer versene på slutten, men også inni setningene;

Det er smukt og kosteligt at høre,
at man Gud sin' leber plikt mon gjøre,
de dyb'avgrunner, de grønne lunder
skal Herren vunder hver tid og stunder
utføre.

Jeg må si jeg blir imponert.

Det som kjennetegner en salme er at den har et visst innhold av religion i seg, slik som vi finner i "Herre Gud, ditt dyre navn og ære". 
Hvordan innholdet skal bygges opp, er at den skal deles i 3 deler; innledning og to hoveddeler. 
Innledningen skal få leseren inn i teksten, og i salmen handler dette gjerne om det å prise og ære Gud. 
Første hoveddel beskrives å være en universell lovprisning der alle tar del i prisingen. 
Andre hoveddel handler om å oppfordre mennesket til å gjøre det rette, ære og prise sin Gud og ikke begå synd. 


Kilder;

http://no.wikipedia.org/wiki/Petter_Dass
 
der
utføre. 

"Ambassadørene" av Hans Holbein

Ambassadørene av Hans Holbein (1533)
Bilde hentet fra; google.no/vg.skole.no

Maleriet "Ambassadørene" av Hans Holbein er et berømt maleri fra renessansen. Objektene som befinner seg på maleriet, er typiske trekk som kjennetegner renessansen. Igjennom disse to karakterene vil Holbein få frem ideologiske motsetninger i renessansen, et slags tosidig syn. 

På bildets høyre side finner vi en himmelglobus. Himmelglobusen symboliserer de geografiske oppdagelsene og ferdene, som blant annet Colombus' reise til Amerika og Magellans jorden-rundt tur, som var med på å bekrefte teorien om at jorden var rund. Globusen viser Kopernikus' heliosentriske system, der planetene går rundt solen som er i sentrum. 

Klærne, som herrene har på seg, viser typiske motsetninger fra renessanseperioden. Herren til høyre bærer en enkel drakt, en drakt som datidens lærere bar. Herren til venstre har en helt annen klesstil fra en annen klasse, en mer verdslig stil som folk i høyere klasse bar. 

I renessansen skjedde store forandringer, deriblant utvikling av både musikk, kultur og samfunnsystem. 
På bildet finner vi musikkinstrumenter. Disse står for utviklingen av musikk og at denne kunsten var på vei til å bli sprunget ut, fra knopp til blomst. 

Utviklingen fortsetter. Naturvitenskapen satte røtter for fullt og forskningen av naturen var på god vei. Passer, kvadrat og liknende, som vi finner på bildet,  symboliserer akkurat dette. 

Bøkene på nederste hylle forbindes med renessansens økende kunnskap og boktrykkerkunsten som kom i 1450. 

Helt nederst på bildet finner vi en hodeskalle. Hodeskallen er et symbol på at døden er det eneste sikre i livet. 

Kilder: 





"Kunsten å samtale"

Essayets far, Michel de Montainge

Den franske forfattaren Michel de Montaigne levde på midt på 1500-tallet. Han vart kalla "essayets far" fordi han var den fyrste som brukte sjangeren essay. Han har skreve mange verk, men det er "Kunsten å samtale" eg no skal ta for meg. Teksten er skreve i renessansen, som varte frå ca 1400-talet til 1600-tallet.

Teksten handlar om korleis Michel de Montaigne liker å samtale og at han vil lære noko av samtalen. Korleis kommunikasjonen er og korleis ein skal føre den. Montaigne fortel om at samtalen, selve kommunikasjonen, er med på å utvikle mennesket. Han meiner at ein god samtale kan vere like lærerikt som skulegang. 

Augo er viktige, akkurat som hørselen. Om eg ein gang skulle velje mellom dei to, ville eg stå heilt fast. Montaigne hadde valt å vere blind fremfor å vere døv. Han vel bort synet av solnedgang og dei første snøfnugga, og ikkje minst det å kunne sjå personane rundt, både venner og familie.  Ein god samtale og fantasi til å skape bilder i hovudet, hadde vore nøkkelorda om han var blind. Ein god samtale, noko som betyr mykje for Michel. Ord, tonefall og fantasi, er alt som trengs. 

Siste dag av ferien. Trist?

Nei, jeg vil ikke kalle det trist egentlig.. Jeg vil heller se det som en bra mulighet for å treffe kjente igjen, og faktisk prøve å lære noe.. Det hadde ihvertfall vært en god ting..

Jeg som elsker skyer, tar stadig bilder av dem..
Her er noen jeg tok i dag..

Kamera: Sony Ericsson w890i

dsc01815
dsc01816
dsc01813



Katharina
 

God ferie!

Jeg har en anelse av at de fleste i klassen kommer til å legge skolebloggingen litt på is i høstferien, og det har jeg stor forståelse for. Tenkte bare jeg ville ønske alle en flott høstferie! Slenger med et bilde som jeg tok forleden kveld. 
046
Tok det med mobilen min, en Sony Ericsson w890i. Temmlig bra tatt, eller hva?

Les mer i arkivet » Mars 2010 » Februar 2010 » Januar 2010
hits